Et av mine tidligste minner er at vi satt og kikket på den lille globusen vi hadde hjemme. Hvor var Norge, hvor var den lille vestlands-byen vi bodde i og hvor var pappas båt nå. Min pappa var sjømann og seilte stort sett over hele verden og vi fulgte ham ved hjelp av globusen. Lysten til å reise må ha kommet allerede den gangen tror jeg...og drømmene om å reise ut i verden og se og oppleve har vært der alltid siden.
Søsteren min og jeg fikk reise mer enn hva som var vanlig for barn på den tiden. Vi var mange ganger i Danmark, vi reiste land og strand rundt på campingferie i Norge - den vanligste ferieformen på 60-tallet tror jeg. Da jeg var åtte år fikk vi være med da pappa skulle ha overoppsyn med en båt som skulle i dry-dock. Vi kjørte bil gjennom Danmark, Tyskland og Holland. De svarte og hvite kuene i Tyskland gjorde stort inntrykk. I Rotterdam var vi i flere dager, som Europas største havn var det et knutepunkt for sjøfolk og her traff pappa mange kjente. Vi bodde på sjømannshotellet og jeg fikk kjøre rulletrapp for første gang i mitt liv. Etter overfart til England var det lang togtur opp til Liverpool, via London. I hjembyen vår var det ikke togforbindelse, så tog var nesten helt nytt for meg. Fantastisk spennende, og bildene fra denne togturen sitter fortsatt i hodet mitt. Marker med valmuer, jernbanebroer, fremmedartede hus og byer, og til slutt Liverpool hvor vi bodde på den store båten som lå i dokk. For en lykke å være på en stor båt, bo i en fin lugar, få masse deilig mat, og nesten så mye brus vi ville ha. Vi hadde slektninger i Liverpool også, som vi besøkte, barna der var eldre enn meg - jeg husker at de snakket om The Beatles.
Noen år senere var familien igjen med pappa på jobb-ferie, denne gang kjørte vi til Jugoslavia og Italia. Utrolig eksotisk på tidlig 70-tall! Ingen i klassen min hadde vært så langt avsted. Og igjen fikk vi gleden av å bo på den store båten, i rederlugaren, lekkert, lekkert var det. (jeg har fortsatt sans for å være ombord i store båter, men det kommer jeg sikkert tilbake til i senere blogginnlegg).
Jeg fortsatte å reise mye gjennom ungdomsårene, interrail var det store på den tiden. I noen år mens de tre ungene mine var små var reisene begrenset til Norge, Sverige og Danmark. Men ettersom de ble større våknet reiselysten og ungene fikk være med meg ut på tur! Jeg har planer om å skrive om noen av reisene våre her etterhvert.
Nå er ungene store, voksne eller nesten-voksne, "ute av redet". Og jeg har bestemt meg for å virkeliggjøre flere av reisedrømmene mine i årene som kommer. Jeg tenker litt som så, at ikke har jeg hytte, ikke har jeg båt, ikke har jeg noen dyre hobbyer - jeg lever relativt enkelt i det daglige. Da vil jeg gi meg selv lov til å virkeliggjøre reisedrømmene mine. Her er noen av de stedene jeg drømmer om å oppleve:
Galapagos!
Jeg vil dit! Jeg vil oppleve det fantastiske dyre- og fuglelivet og gå i Darwins fotspor. Man reiser ikke rundt på øyene der på egen hånd, turist-trafikken er strengt regulert - man må være med på båtreise fra øy til øy. Jeg håper en gang kanskje å kunne reise på
denne turen med National Geographic.
Australia!
Jeg hørte så mye om Australia og Sydney i oppveksten. Pappa bodde her i sine friperioder under 2.verdenskrig (han var sjømann og krigsseiler). Han stortrivdes der, fortalte om
Bondi Beach, om kvegfarmen han besøkte, og den lille havnefergen i Sydney hvor han tok seg jobb. Han ville egentlig emigrere dit, men sånn ble det aldri. Jeg liker å tenke at jeg nesten kunne vært australsk, så jeg må reise dit en gang.
Botswana!
Botswana er et velfungerende afrikansk land, det er sikkert grunnen til at vi ikke hører så mye om det. De har fantastiske naturområder, et innlandsdelta som heter
Okavango blant annet. Turistvirksomheten er også relativt godt regulert, med strenge bestemmelser for å ta vare på dyrelivet. Jeg drømmer om å delta på en type safari hvor man bor i enkle telt og kommer tett inn på naturen.
Tiden vil vise om jeg får virkeliggjort noen av disse reisedrømmene... I løpet av 2011 har jeg noen mer konkrete reiseplaner. Den som følger med her i bloggen får vite mer om det etterhvert!
Spansketrappen
Pantheon - et av de mektigste byggene jeg vet om.
Interiøret i Café Greco, hvor blant andre Sigrid Undset pleide å vanke. Nå får man muligens Romas dyreste kaffe her. Men det er morsomt å sitte der i de gamle plysjbenkene og se på kelnerene i snippkjoler.
I Roma får man verdens beste is. Skorpionkvinnen synes nesten isen alene er reisen verdt! Bildet her er fra Della Palma, ikke langt fra Pantheon.
Man kan få fantastisk god mat til ok pris. Dette er okse-carpaccio med ruccola og parmesan, fra en liten restaurant som heter Monserrato.
