California på egen hånd

California er en stat som føles kjent selv om man aldri har vært der. Film-og musikkinteresse har preget meg mesteparten av livet, og mye av dette har sitt utspring i California. Og også mye litteratur kan relateres hit. Siden ungdommen har blant annet John Steinbecks bøker betydd mye for meg, og jeg har alltid ønsket å se stedene hvor mange av bøkene hans foregikk, og hvor han selv kom fra. En California-reise har dermed vaket rundt i mine ønskedrømmer lenge. 

Da SAS sist høst reklamerte med kampanjepriser for nyopprettet rute direkte fra København til San Francisco fra våren 2013, bråbestemte jeg meg! Ja, nå ville jeg til California. Regnet det som lite sannsynlig å få med meg noen venner eller kjente, dessuten visste jeg at andre kanskje ikke nødvendigvis var interessert i det samme som meg. Så dermed begynte jeg så smått, etter at flybillettene var innkjøpt, å planlegge turen "På egen hånd i California". Nå er jeg ganske reisevant, i tillegg trives jeg godt i eget selskap, så jeg anser ikke det å reise på egen hånd som noe problem (her tar jeg forbehold når det gjelder hvor jeg reiser, selvfølgelig).

Reisen min skulle vare i knappe to uker. Jeg innså fort at California var større enn jeg var klar over (tror det må ha noe med målestokken på USA-kartene). Dermed bestemte jeg meg for å begrense meg til tre områder: San Francisco, Salinas/Monterey og Los Angeles. Jeg ønsket også se se litt av kyststrekningen mellom SF og L.A., men hadde ikke lyst til å kjøre bil alene. Da endte jeg opp med tog, siden Amtraks "Coastal Starlight" kjører langs kysten mye av strekningen her.

Etter en del planlegging så ble min California-plan sånn:

Fly med SAS Oslo-San Francisco t/r med flybytte i Kbh. Fem overnattinger i SF på USA Hostel, privatrom med eget bad. To forhåndsbestilte sightseeingturer i SF, en byrundtur og Muir woods (Redwood-trær), og en heldagstur til Yosemite nasjonalpark. Amtrak-tog fra SF/Oakland til Salinas/Monterey. Tre overnattinger på B&B, Green Gables Inn, i Pacific Grove ved Monterey. Tog videre fra Salinas til Los Angeles. Fire overnattinger i Hollywood, på The Hotel Hollywood. Fly med United Airlines L.A. til San Francisco.

Jeg planlegger flere bloggposter med bilder fra de forskjellige delene av turen, så stay tuned!

Her vil jeg først bare si litt om flyreisen. Jeg synes SAS får mye ufortjent pepper i media. Jeg liker å ha mulighet for å ha med bagasje uten ekstra gebyr, og jeg liker det at de stort sett har god service overfor oss som reiser, særlig hvis noe uforutsett skulle skje. Og flyturen min, både fram og tilbake, var uten problemer av noe slag. I tillegg var jeg så heldig å bli oppgradert til business. Her blir man selvfølgelig stilt overfor vanskelige valg som hvilken vin man skal velge, og om det virker for grådig å be om både ost, frukt, is og kake til dessert. Men det er jo til å leve med ;-)

(Det er større sjangse for oppgradering når man er en voksen som reiser alene).

Et glass champagne mens man ser gjennom menyen!

Livet på business class...

Undertegnede i "Sitting at the dock of the bay"-stemning

London Calling

Det er umulig å bli lei av London! Deler av årets påske ble tilbrakt der, jeg fant ut at det var mitt tiende besøk i byen.
Den aller første gangen jeg fikk en smak av London var jeg bare åtte år, vi ankom Victoria Station med tog - umiddelbart en mengde spennende inntrykk for en liten småby-jente. Den gang var vi bare på gjennomreise, på vei til og fra Liverpool, men min far rakk å vise oss litt av byen likevel.
Senere har jeg vært der sammen med kjæreste, sammen med alle tre ungene, en om gangen, da de fylte tretten og fikk London-tur i gave, og sammen med venner. Nå i påsken var jeg der for første gang alene. Det som fikk meg til å ta turen denne gang var først og fremst utstillingen "Bowie is" på Victoria&Albert Museum. Denne åpnet i slutten av mars, og forhåndsbestilling av billett i god tid var helt nødvendig. Utstillingen var både spennende og bra. Særlig artig å se mange av Bowies kostymer/klesplagg fra kjente videoer og platecover.
Et av mine favorittsteder i London er selvfølgelig British Museum. Her blir jeg aldri lei av å gå. Man kan umulig få sett alt på ett besøk, men jeg har som oftest fått med meg den egyptiske avdelingen hver gang jeg har vært der. Denne gang så jeg en fantastisk spesialutstilling om eldre stenalderkunst. Også her var det nødvendig med forhåndsbestilt billett, heldigvis hadde jeg ordnet dette (hvordan gjorde man sånt før internett??)
National Gallery og Portrait Gallery kan også besøkes igjen og igjen - jeg blir aldri lei av å hilse på malerier av Leonardo, Van Eyck, Botticelli, Turner.
Gotiske katedraler er jeg også tiltrukket av (skrev en gang for lenge siden eksamensoppgave om utvikling av elevasjonen i gotiske katedraler...). Westminster Abbey er fantastisk flott, og jeg har besøkt denne flere ganger. I stedet for å betale inngangspenger og gå inn som vanlig turist (jeg prøver jo å late som om jeg ikke er vanlig turist, selv om jeg jo innerst inne vet at jeg er det, jeg også...) har jeg sjekket opp når de har messe eller evensong. Da får man med seg fantastisk orgelmusikk og korsang som bonus. Nå i påsken gikk jeg til påskemesse på 1.påskedag. Da var det var lang kø, av folk av alle nasjonaliteter, for å komme inn. Litt spesielt å stå i kø for å gå i kirken.
Det er dessverre blitt færre store bokhandlere i London de siste årene. Men noen finnes heldigvis fortsatt, blant andre den fem etasjer store Waterstones, i Piccadilly (ikke langt fra Piccadilly Circus). Her kan jeg tilbringe timevis om gangen. Og på toppen, på 5th floor, er det en hyggelig cafe med flott utsikt over Westminster med Big Ben. Her er det ikke så mange (av de uendelige hordene med spanske og japanske) turister som finner veien. Et perfekt sted for lunsj eller tea.
Ellers liker jeg godt å spise frokost eller lunsj på Pret a Manger, de har mye sunt og godt å velge mellom, og de er nå å finne overalt i sentrale London. Indiske og andre etniske restauranter finnes også overalt. Jeg fant denne gang, ved hjelp av Tripadvisor, en god indisk like ved hotellet jeg bodde på (Lancaster London), den het Spice of India. God og rimelig indisk mat, kan anbefales. En liten enkel italiensk restaurant i Soho har også blitt en favoritt, Piccolo Diavolo. Her har jeg spist flere ganger, det har alltid vært godt, og det er rimelige priser.
En must-do ting når man er i London er også å spasere langs Themsen på the South Bank, hele strekningen fra Westminster Bridge til Tower bridge, eller bare deler av den. Fint utsyn mot byen, og mye spennende å se på underveis.
Jeg har skaffet meg et Oyster Card som jeg bruker når jeg reiser rundt med the tube eller buss i London. Veldig enkelt og greit å bruke. Jeg har fortsatt circa £15 igjen på kortet, det føles som en fin garanti for at det tiende besøket i London ikke ble det siste.

Bowie is in V&A

Kø inn i Westminster Abbey 1.påskedag

The great hall i British Museum

Utsikt fra The 5th floor i Waterstones

Fine bokinnkjøp!



Fint å sitte på Pret a Manger og observere London-livet

Kaldt men likevel vår i Hyde Park

I vikingenes fotspor - reiseminne del 2

Etter å ha krysset ett tåkefylt Labradorhav, ankom vi St Andrew nord på New Foundland i Canada. Jeg var veldig spent, for her kunne det fort være en del hindringer i veien for ilandstigning: tjukk tåke, store isfjell, dårlig vær etc. Men den tjukke tåka lettet, isfjellene flyttet på seg og tenderbåtene ble senket. Og været denne dagen ble det beste de hadde hatt hittil den sommeren. Og jeg fikk endelig oppleve L'anse aux Meadows. Jeg har lest mye om hvordan Helge og Anne Stine Ingstad, på 60-tallet fant dette stedet og siden påviste en vikingbosetning her. En fascinerende og spennede del av historien, og altså den første europeiske bosetning i Amerika. Stedet var vakkert og jeg forstår godt at Leiv Eiriksson & co slo seg til her.

Tenderbåt blir låret

Vakkert landskap i L'anse aux Meadows

Da vi seilte fra St Andrew fikk vi se de kjempestore isbergene som hadde truet med å sperre hele havnen, et imponerende syn!

På New Foundland var vi også innom hovedstaden, St John, en hyggelig by med hus i mange farger

Skipet vårt anløp også Halifax i Canada, og Bar Harbor i Maine, før vi endte opp i Boston etter 18 dager. Herfra fløy vi med Icelandair hjem, med en liten stopp på Island

I vikingenes fotspor - reiseminne del 1

Denne reisen, som fant sted i august 2011, ble en flott opplevelse på alle måter. MS Maasdam var et flott skip, jeg traff mange hyggelige ( og noen rare) mennesker, fikk se og oppleve spesielle steder, og jeg fikk virkelig nytt følelsen av å være ordentlig til sjøs. På denne turen krysset jeg Nord-Atlanteren - men mange hav gjenstår ennå....                                                                                                                                                             

 Reisen startet i Amsterdam, vi seilte ut Nordsjøkanalen og videre til England, ankom Dover tidlig neste morgen.

Det neste stedet vi anløp var St Malo i Frankrike. En fantstisk spennende og vakker by.

 Noen steder må man fraktes i tenderbåt for å komme i land.
Skipet ser stort ut når man sitter i den lille båten. Men Maasdam er blant de mindre cruise-skip, ca 1200 passasjerer.

Etter St Malo seilte vi til Cornwall, deretter til Cobh og Belfast i Irland.

 
 Videre bar det nordover til Hebridene i Skottland, til øya Skye. Her vandret vi litt rundt i den lille byen Portree, og jeg ble med på tur til Tallisker whisky-destilleri (single malt whisky har jeg stor sans for).

Jeg hadde regnet med at havstykket mellom Skottland og Island ville bli værhardt. Men der tok jeg feil...det var havblikk og sol. Så man kunne virkelig nyte livet på dekk!

Island var en fantastisk opplevelse. Vi ankom Akureyri, som ligger nord på øya. Der tok vi en rundtur i Myvatn-området, vakkert og spennende. Det var røyk og damp overalt.

Å komme til Grønland var også enormt fascinerende, og virkelig et sted jeg aldri hadde trodd at jeg skulle få se. Vakre fjell, isberg, fargerike hus - og folk snakket dansk der...

 

 

Få steder i verden er det like mye tåke som på Labradorhavet. Det fikk vi virkelig oppleve...