I vikingenes fotspor - reiseminne del 1

Denne reisen, som fant sted i august 2011, ble en flott opplevelse på alle måter. MS Maasdam var et flott skip, jeg traff mange hyggelige ( og noen rare) mennesker, fikk se og oppleve spesielle steder, og jeg fikk virkelig nytt følelsen av å være ordentlig til sjøs. På denne turen krysset jeg Nord-Atlanteren - men mange hav gjenstår ennå....                                                                                                                                                             

 Reisen startet i Amsterdam, vi seilte ut Nordsjøkanalen og videre til England, ankom Dover tidlig neste morgen.

Det neste stedet vi anløp var St Malo i Frankrike. En fantstisk spennende og vakker by.

 Noen steder må man fraktes i tenderbåt for å komme i land.
Skipet ser stort ut når man sitter i den lille båten. Men Maasdam er blant de mindre cruise-skip, ca 1200 passasjerer.

Etter St Malo seilte vi til Cornwall, deretter til Cobh og Belfast i Irland.

 
 Videre bar det nordover til Hebridene i Skottland, til øya Skye. Her vandret vi litt rundt i den lille byen Portree, og jeg ble med på tur til Tallisker whisky-destilleri (single malt whisky har jeg stor sans for).

Jeg hadde regnet med at havstykket mellom Skottland og Island ville bli værhardt. Men der tok jeg feil...det var havblikk og sol. Så man kunne virkelig nyte livet på dekk!

Island var en fantastisk opplevelse. Vi ankom Akureyri, som ligger nord på øya. Der tok vi en rundtur i Myvatn-området, vakkert og spennende. Det var røyk og damp overalt.

Å komme til Grønland var også enormt fascinerende, og virkelig et sted jeg aldri hadde trodd at jeg skulle få se. Vakre fjell, isberg, fargerike hus - og folk snakket dansk der...

 

 

Få steder i verden er det like mye tåke som på Labradorhavet. Det fikk vi virkelig oppleve...

Ship o'hoi

Jeg liker skip, og jeg liker sjø. Da jeg var barn var jeg flere ganger med ombord på store lasteskip, det har satt seg fast et sted inni meg på den måten at jeg alltid siden har likt veldig godt å være ombord i båter og skip. Lydene, luktene, følelsen av frihet når man er ute på havet...
Julen for snart to år siden bestemte jeg og to av ungdommene oss for å teste ut sjølivets gleder ved å reise på cruise. Reisen var julegave det året, og det jeg sparte på å droppe julehandel for øvrig inngikk også i reisebudsjettet. Vi fløy til New York, og etter et par dager der gikk vi ombord i Norwegian Gem, et NCL-skip. Vi gikk ut fra pier 88 på mid-Manhattan, det å seile nedover Hudson River og forbi Frihetsstatuen var en flott opplevelse.

Nedover Hudson river i snøstorm

Litt spesielt var det da en snøstorm satte inn, - vi kunne ha snøballkrig  - og neste dag hadde noen til og med laget snømann på dekk. Vi var omtrent de eneste norske ombord. Datter fant ut at det var vi som var "The Norwegian Gems" ombord. Interessant å observere de forskjellige gruppene av våre medpassasjerer...overraskende nok var det mange store indiske og kinesiske familiegrupper med på cruiset.





Turen gikk til Florida, til en liten privat øy, og til Nassau Bahamas. Fantastisk deilig å plutselig kjenne sol og varme sånn sent i desember. Vi nøt sjø, sol og badeliv, og lot oss skjemme bort med nydelig mat og super service.

Frokost på dekk

Alle koser seg i karibien!

Julaften morgen på egen skipsveranda

Jeg likte så godt å være på et skip igjen at jeg bestemte meg for å reise på nytt cruise sist høst. Denne gangen alene. Jeg trives godt i eget selskap, og samtidig visste jeg at amerikanere er veldig lette å komme i snakk med. Nok en gang fløy jeg til New York (!) gikk ombord i Norwegian Dawn, og denne gang fikk jeg seile nedover Hudson og ut under Verrazano-broen i nydelig solskinn. Dette cruiset gikk nordover, opp langs USA's østkyst og helt opp til Nova Scotia/Halifax i Canada. På vei sydover igjen var vi innom St John, Bar Harbor, Boston og Newport. Jeg storkoste meg på turen og snakket med mange hyggelige mennesker. Noe av det aller beste er å stå tidlig  opp, gå opp på dekk og se på når losen (the pilot) kommer ombord, og så få med hele innseilingen til neste havn.

The pilot

 
Da vi returnerte til New York fikk jeg med meg Manhattan skyline i soloppgang, et uforglemmelig syn.

Jeg liker best å være min egen reisearrangør. Disse to cruiseturene ble begge bestilt via et amerikansk nettreisebyrå. Det sparte jeg mye penger på sammenlignet med om jeg skulle brukt en norsk cruiseagent.

Og ganske snart er jeg klar for nye opplevelser på havet, en mye lenger tur denne gang. Stay tuned...

ROMA, RESIRKULERT!

Her kommer en resirkulert bloggpost, fra min gamle blogg. Opprinnelig skrevet i februar 2009. Roma kan man alltid drømme seg tilbake til:

Datter på 17 og Skorpionkvinnen har vært på en liten vinterferie i Roma. Dagene flyr, det er allerede over en uke siden vi kom hjem til Norge og snøkaos etter noen flotte dager med vårfornemmelser og sol i den evige stad.
Jeg har vært i Roma flere ganger tidligere og er relativt godt kjent. Det var en glede å vise fram denne byen, som jeg nesten er litt forelsket i, til store datteren min. Her er noen bildeglimt fra turen.


Utsikt fra hotellrommet mot Forum Romanum og Capitol. Vi bodde på Albergo Romano.


Spansketrappen



Piazza de Popolo med tvillingkirkene.


Pantheon - et av de mektigste byggene jeg vet om.



Palatinerhøyden - rester av keisertidens palasser. Et fantastisk sted å bare vandre rundt.


Acanthus er brukt som ornamentdekor gjennom mye av kunsthistorien. På Palatinerhøyden finnes den både i naturlig tilstand og hugget i sten...

Interiøret i Café Greco, hvor blant andre Sigrid Undset pleide å vanke. Nå får man muligens Romas dyreste kaffe her. Men det er morsomt å sitte der i de gamle plysjbenkene og se på kelnerene i snippkjoler.

I Roma får man verdens beste is. Skorpionkvinnen synes nesten isen alene er reisen verdt! Bildet her er fra Della Palma, ikke langt fra Pantheon.

Man kan få fantastisk god mat til ok pris. Dette er okse-carpaccio med ruccola og parmesan, fra en liten restaurant som heter Monserrato.

I Roma, som alle andre steder, gjelder det å gå litt vekk fra de typiske turistområdene for å få best og billigst mat. Inn i en sidegate, små, enkle steder, se etter hvor de lokale spiser.

URGE FOR GOING...

Et av mine tidligste minner er at vi satt og kikket på den lille globusen vi hadde hjemme. Hvor var Norge, hvor var den lille vestlands-byen vi bodde i og hvor var pappas båt nå. Min pappa var sjømann og seilte stort sett over hele verden og vi fulgte ham ved hjelp av globusen. Lysten til å reise må ha kommet allerede den gangen tror jeg...og drømmene om å reise ut i verden og se og oppleve har vært der alltid siden.
Søsteren min og jeg fikk reise mer enn hva som var vanlig for barn på den tiden. Vi var mange ganger i Danmark, vi reiste land og strand rundt på campingferie i Norge - den vanligste ferieformen på 60-tallet tror jeg. Da jeg var åtte år fikk vi være med da pappa skulle ha overoppsyn med en båt som skulle i dry-dock. Vi kjørte bil gjennom Danmark, Tyskland og Holland. De svarte og hvite kuene i Tyskland gjorde stort inntrykk. I Rotterdam var vi i flere dager, som Europas største havn var det et knutepunkt for sjøfolk og her traff pappa mange kjente. Vi bodde på sjømannshotellet og jeg fikk kjøre rulletrapp for første gang i mitt liv. Etter overfart til England var det lang togtur opp til Liverpool, via London. I hjembyen vår var det ikke togforbindelse, så tog var nesten helt nytt for meg. Fantastisk spennende, og bildene fra denne togturen sitter fortsatt i hodet mitt. Marker med valmuer, jernbanebroer, fremmedartede hus og byer, og til slutt Liverpool hvor vi bodde på den store båten som lå i dokk. For en lykke å være på en stor båt, bo i en fin lugar, få masse deilig mat, og nesten så mye brus vi ville ha. Vi hadde slektninger i Liverpool også, som vi besøkte, barna der var eldre enn meg - jeg husker at de snakket om The Beatles.
Noen år senere var familien igjen med pappa på jobb-ferie, denne gang kjørte vi til Jugoslavia og Italia. Utrolig eksotisk på tidlig 70-tall! Ingen i klassen min hadde vært så langt avsted. Og igjen fikk vi gleden av å bo på den store båten, i rederlugaren, lekkert, lekkert var det. (jeg har fortsatt sans for å være ombord i store båter, men det kommer jeg sikkert tilbake til i senere blogginnlegg).
Jeg fortsatte å reise mye gjennom ungdomsårene, interrail var det store på den tiden. I noen år mens de tre ungene mine var små var reisene begrenset til Norge, Sverige og Danmark. Men ettersom de ble større våknet reiselysten og ungene fikk være med meg ut på tur! Jeg har planer om å skrive om noen av reisene våre her etterhvert.
Nå er ungene store, voksne eller nesten-voksne, "ute av redet". Og jeg har bestemt meg for å virkeliggjøre flere av reisedrømmene mine i årene som kommer. Jeg tenker litt som så, at ikke har jeg hytte, ikke har jeg båt, ikke har jeg noen dyre hobbyer - jeg lever relativt enkelt i det daglige. Da vil jeg gi meg selv lov til å virkeliggjøre reisedrømmene mine. Her er noen av de stedene jeg drømmer om å oppleve:

Galapagos!
Jeg vil dit! Jeg vil oppleve det fantastiske dyre- og fuglelivet og gå i Darwins fotspor. Man reiser ikke rundt på øyene der på egen hånd, turist-trafikken er strengt regulert - man må være med på båtreise fra øy til øy. Jeg håper en gang kanskje å kunne reise på denne turen med National Geographic.

Australia!
Jeg hørte så mye om Australia og Sydney i oppveksten. Pappa bodde her i sine friperioder under 2.verdenskrig (han var sjømann og krigsseiler). Han stortrivdes der, fortalte om Bondi Beach, om kvegfarmen han besøkte, og den lille havnefergen i Sydney hvor han tok seg jobb. Han ville egentlig emigrere dit, men sånn ble det aldri. Jeg liker å tenke at jeg nesten kunne vært australsk, så jeg må reise dit en gang.

Botswana!
Botswana er et velfungerende afrikansk land, det er sikkert grunnen til at vi ikke hører så mye om det. De har fantastiske naturområder, et innlandsdelta som heter Okavango blant annet. Turistvirksomheten er også relativt godt regulert, med strenge bestemmelser for å ta vare på dyrelivet. Jeg drømmer om å delta på en type safari hvor man bor i enkle telt og kommer tett inn på naturen.

Tiden vil vise om jeg får virkeliggjort noen av disse reisedrømmene... I løpet av 2011 har jeg noen mer konkrete reiseplaner. Den som følger med her i bloggen får vite mer om det etterhvert!