torsdag 4. april 2013

London Calling

Det er umulig å bli lei av London! Deler av årets påske ble tilbrakt der, jeg fant ut at det var mitt tiende besøk i byen.
Den aller første gangen jeg fikk en smak av London var jeg bare åtte år, vi ankom Victoria Station med tog - umiddelbart en mengde spennende inntrykk for en liten småby-jente. Den gang var vi bare på gjennomreise, på vei til og fra Liverpool, men min far rakk å vise oss litt av byen likevel.
Senere har jeg vært der sammen med kjæreste, sammen med alle tre ungene, en om gangen, da de fylte tretten og fikk London-tur i gave, og sammen med venner. Nå i påsken var jeg der for første gang alene. Det som fikk meg til å ta turen denne gang var først og fremst utstillingen "Bowie is" på Victoria&Albert Museum. Denne åpnet i slutten av mars, og forhåndsbestilling av billett i god tid var helt nødvendig. Utstillingen var både spennende og bra. Særlig artig å se mange av Bowies kostymer/klesplagg fra kjente videoer og platecover.
Et av mine favorittsteder i London er selvfølgelig British Museum. Her blir jeg aldri lei av å gå. Man kan umulig få sett alt på ett besøk, men jeg har som oftest fått med meg den egyptiske avdelingen hver gang jeg har vært der. Denne gang så jeg en fantastisk spesialutstilling om eldre stenalderkunst. Også her var det nødvendig med forhåndsbestilt billett, heldigvis hadde jeg ordnet dette (hvordan gjorde man sånt før internett??)
National Gallery og Portrait Gallery kan også besøkes igjen og igjen - jeg blir aldri lei av å hilse på malerier av Leonardo, Van Eyck, Botticelli, Turner.
Gotiske katedraler er jeg også tiltrukket av (skrev en gang for lenge siden eksamensoppgave om utvikling av elevasjonen i gotiske katedraler...). Westminster Abbey er fantastisk flott, og jeg har besøkt denne flere ganger. I stedet for å betale inngangspenger og gå inn som vanlig turist (jeg prøver jo å late som om jeg ikke er vanlig turist, selv om jeg jo innerst inne vet at jeg er det, jeg også...) har jeg sjekket opp når de har messe eller evensong. Da får man med seg fantastisk orgelmusikk og korsang som bonus. Nå i påsken gikk jeg til påskemesse på 1.påskedag. Da var det var lang kø, av folk av alle nasjonaliteter, for å komme inn. Litt spesielt å stå i kø for å gå i kirken.
Det er dessverre blitt færre store bokhandlere i London de siste årene. Men noen finnes heldigvis fortsatt, blant andre den fem etasjer store Waterstones, i Piccadilly (ikke langt fra Piccadilly Circus). Her kan jeg tilbringe timevis om gangen. Og på toppen, på 5th floor, er det en hyggelig cafe med flott utsikt over Westminster med Big Ben. Her er det ikke så mange (av de uendelige hordene med spanske og japanske) turister som finner veien. Et perfekt sted for lunsj eller tea.
Ellers liker jeg godt å spise frokost eller lunsj på Pret a Manger, de har mye sunt og godt å velge mellom, og de er nå å finne overalt i sentrale London. Indiske og andre etniske restauranter finnes også overalt. Jeg fant denne gang, ved hjelp av Tripadvisor, en god indisk like ved hotellet jeg bodde på (Lancaster London), den het Spice of India. God og rimelig indisk mat, kan anbefales. En liten enkel italiensk restaurant i Soho har også blitt en favoritt, Piccolo Diavolo. Her har jeg spist flere ganger, det har alltid vært godt, og det er rimelige priser.
En must-do ting når man er i London er også å spasere langs Themsen på the South Bank, hele strekningen fra Westminster Bridge til Tower bridge, eller bare deler av den. Fint utsyn mot byen, og mye spennende å se på underveis.
Jeg har skaffet meg et Oyster Card som jeg bruker når jeg reiser rundt med the tube eller buss i London. Veldig enkelt og greit å bruke. Jeg har fortsatt circa £15 igjen på kortet, det føles som en fin garanti for at det tiende besøket i London ikke ble det siste.

Bowie is in V&A

Kø inn i Westminster Abbey 1.påskedag

The great hall i British Museum

Utsikt fra The 5th floor i Waterstones

Fine bokinnkjøp!


Fint å sitte på Pret a Manger og observere London-livet

Kaldt men likevel vår i Hyde Park